I en alder av 32 år ser jeg tilbake på periode der uttrykk som «skippertak» og «jojo-slanking» har stått sentralt. Jeg har vært overvektig helt siden barndommen og det har preget meg på godt og vondt. Et positivt aspekt er at jeg i dag tar en bachelor i Livsstilsendring og folkehelse, og nå deler min historie. De som kjenner seg igjen, deler kanskje min følelse av noe sårt når jeg sier at det gjør noe med deg å ha vært den «tjukke». Det sies at sannheten kommer fra barn og fulle folk, og jeg kan understreke at barn er brutalt ærlige når det gjelder overvekt. Det er noe som lett observeres og mange tenker det er greit å kommentere. Vi har hver vår historie og årsak til hvorfor vi blir overvektig.
Overvekt er en konsekvens av et misforhold mellom inntak og forbruk av energi ofte i kombinasjon med en inaktiv livsstil, noe dagens samfunn er sterkt preget av. Overspising kan være preget av noe psykisk eller knyttes til relasjoner og opplevelser i livet. Noen er overvektige en kort periode pga. bakenforliggende årsaker som sykdom og svangerskap, mens andre er overvektig store deler av livet og har kjempet mot de ekstra kiloene gjentatte ganger. Hvilken målsetning og kunnskap ligger til grunn for denne kampen ?
I min ungdom var grunnlaget til slankingen utseenderelatert. Når man ikke passer inn i «normalen» kan man føle seg utilpass, og gradvis øker misnøyen rundt egen kropp. En hverdag med overvekt kan kreve ekstra innsats i situasjoner med fysisk aktivitet, og man kan oppleve mentale sperrer som begrenser oss. Hindringene ga meg motivasjon til å jobbe ekstra og med dette økte også mestringsfølelsen. Regelmessig fysisk aktivitet påvirker blant annet nervesystemet slik at vi fungerer bedre på det hverdagslige plan. På dårlige dager der kroppen og psyken ikke spiller på lag, får jeg en påminner om at jeg må gire om for å komme tilbake til den gode rytmen.

Når jeg har gått ned i vekt etter diett, har jeg vært fornøyd med speilbildet og tallet på vekten. Innvending følte jeg frustrasjon over mye fokus på hva jeg kan/ikke kan spise og irritasjon over manglende energi. Årsaken til dette var antageligvis at enkelte dietter inneholdt for få kalorier, og mangel på viktige næringsstoffer som kroppen trenger for å fungere optimalt. Når jeg reflekterer over de siste 15 årene, ser jeg noe viktig og betydningsfullt bak et til tider negativt fokus og vonde episoder. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte bevege kroppen mer, og det førte til at jeg ble en sosial og aktiv jente med en velfungerende kropp som drev med blant annet dansing, slalåm og gruppetrening. Den fysiske aktiviteten har gitt meg glede, pågangsmot, viljestyrke og mot til å våge å prøve nye ting. Alle må starte et sted når et mål settes og ved å ha en plan, skaffe essensiell kunnskap, tilpasse og gjennomføre, kan vi få til det meste.
Ønsket om å lære mer om fysisk aktivitet knyttet til helse vokste med tiden. Etter to og et halvt år som student og ti års erfaring med dietter og endrings-kurs, har jeg i dag et annet syn på min helse. En aktiv livsstil som involverer friluftsaktiviteter har gitt drivkraft og energi, og kroppen spiller på lag når jeg utfører ting jeg tidligere ikke hadde trodd jeg skulle klare. Blodprøver hos legen viser at jeg er frisk, selv om min BMI er høyere enn det anbefalte. Synspunktet om at jeg må være slank for å kunne hjelpe andre med en livsstilsendring har endret seg.
Med studiene og livserfaring, skal jeg være den formfulle, energiske helsearbeideren som kan se tilbake på gjennomført halvmaraton, Bessegløpet, dykkersertifikat, og sykkeltur fra Nordkapp til Lofoten MED overvekt. Kan jeg, kan du!
